Godkjenn

Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av cookies.

Les mer om cookies

Var Internett en bløff?

Du kan velge å se på kunstig intelligens og roboter som en «hype». Eller som starten på en endring som vil få store konsekvenser for individer, bedrifter og samfunn. 

 


KOMMENTAR: Elin Hauge, Vice President Cogntive Services i EVRY kommenterer innlegget til Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng. Foto: PÅL BELLIS

«Roboten Sophia er en bløff», skriver journalist Per Kristian Bjørkeng i en kommentar i Aftenposten 15. oktober.

Han beskriver roboten som en nikkedukke, og mener det nå «er på tide at journalister og fagfolk ikke «hyper» kunstig intelligens (AI)».

Jeg hadde selv gleden av å møte Sophia på EVRY Insight i mai i år. I likhet med statsminister Erna Solberg og mange andre, fikk jeg møte en robot-kvinne uten ben ikledd en ganske stygg, norsk striskjorte.

Hun snakket godt engelsk, men tema og ordforråd var begrenset til det som var bestemt på forhånd.

Verken mer eller mindre.

Les også: Som tenåring satt Cecilie (30) på jenterommet og bygde nettsider. Kompetansen hun har i dag er mangelvare i norske bedrifter 


AI vil få store konsekvenser

Du kan velge å se på kunstig intelligens – og roboter, som er en liten del av dette – som en «hype» fordi den er i sin spede barndom.

Eller du kan se på dette som starten til endring som kommer til å få store konsekvenser for individer, bedrifter og samfunn.  

En «hype» er for meg noe som er overdrevet, utopisk og som neppe kommer til å skje i virkeligheten.

Kanskje er det slik at våre forventninger til hva teknologien kan gjøre på kort sikt er urealistisk høy, og vi undervurderer effekten på lang sikt.

Var Internett en bløff? Eller er det slik at all «dot-com»-hypen i starten gjorde at mange ikke kom raskt nok i gang med omstillingen?

MØTTE SOPHIA: Statsminister Erna Solberg og Elin Hauge hilste på roboten Sophia under EVRY Insight 2018.

Hele bransjer endres

Året 2018 kommer sannsynligvis til å bli husket som året da norsk varehandel ble det som på fagspråket kalles «disruptive»: store kjeder har gått konkurs og handel på kjøpesentre stagnerer, netthandelen vokser raskt, og nettgiganten Amazon lanserer butikker med automatisk betaling.

Butikk og varehandel dør ikke, men konseptene endrer seg fordi nye digitale løsninger, kunstig intelligens og roboter står sentralt.

Det jobber om lag 330.000 ansatte i norsk varehandel, ifølge Virke. Det er mange arbeidsplasser som står på spill.

Vi gjennomfører nå mange AI-prosjekter i Norge som automatiserer manuell saksbehandling, forenkler kundeservice, reduserer behovet for transport og papir.

AI kommer inn på stadig nye områder og det meste skjer inne i maskiner. 
Roboter som Sophia er kun en liten del av en enorm utvikling. 

Digitaliseringen som skjer globalt må norsk næringsliv og offentlig sektor ta tak i for å sikre vekst, konkurranseevne også etter at oljen tar slutt.

De etiske dilemmaene knyttet til AI er også mange, de utfordrer blant annet vårt utdanningssystem og vår måte å organisere arbeidet på. Vi står foran en dramatisk omstilling av samfunnet i årene som kommer.


Ta grep

Mitt tips er å ta tak i dette nå, og tilnærme seg AI med nysgjerrighet og sunn skepsis, og involvere alle ansatte som blir berørt av endringene på et tidlig tidspunkt.

La oss ta styringen på teknologien, i stedet for at teknologien styrer oss.