Godkjenn

Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av cookies.

Ler mer om cookies

PSD2, direktivet som vil endre bankvirksomheten slik vi kjenner den

2018 vil bli et år med betydelige endringer for personkundemarkedet innenfor bankvirksomheten. Etter hvert som PSD2 (Revised Payment Service Directive - Revidert betalingstjenestedirektiv) blir implementert, vil bankenes monopol på kundenes kontoinformasjon og betalingstjenester forsvinne. Det nye EU-direktivet åpner døren for alle selskaper som er interessert i å benytte seg av bankenes informasjon. 

 

Download the PDF here.

I korte trekk gjør PSD2 at bankkundene, både privatkunder og virksomheter, kan bruke tredjepartsleverandører til å styre sine finanser. I nær framtid kan du bruke Facebook eller Google til å betale regningene dine, foreta P2P-overføringer og analysere forbruket ditt, samtidig som du har pengene dine trygt plassert på din egen konto. Bankene må på sin side gi disse tredjepartsleverandørene tilgang til kundenes kontoer gjennom åpne APIer (Application Program Interface). Dette vil sette  tredjepartene i stand til å bygge opp finanstjenester oppå bankenes data og infrastruktur.

Bankene vil ikke lenger bare konkurrere mot banker, men alle som tilbyr finanstjenester. PSD2 vil på en grunnleggende måte endre verdikjeden innenfor betalingstjenester, og påvirke kundeforventningene  og hvilke forretningsmodeller som er lønnsomme . Gjennom direktivet har EU-kommisjonen et mål om å fremme innovasjon, forsterke forbrukervernet og styrke sikkerheten for nettbetaling og kontotilgang innenfor EU og EØS. Det introduserer to nye typer aktører i det finansielle landskapet: PISP og AISP. AISP (Account Information Service Provider - Leverandør av kontoinformasjonstjenester) er tjenesteleverandører med tilgang til kontoinformasjonen til bankkundene. Slike tjenester kan analysere kundenes forbruksmønster eller aggregere kontoinformasjon fra flere banker i en samlet oversikt. PISP (Payment Initiation Service Provider) er tjenesteleverandører som initierer en betaling på vegne av brukeren. P2P-overføringer og regningsbetaling er PISP-tjenester vi trolig vil se når PSD2 er implementert.

For bankene betyr PSD2 betydelige økonomiske utfordringer. IT-kostnadene forventes å øke på grunn av nye sikkerhetskrav og åpning av APIer. I tillegg forventes det at 9 prosent av inntektene fra detaljhandelen til å gå tapt til PISP-tjenester innen 2020. Og, etter hvert som ikke-banker tar over samhandlingen med kundene, vil bankene i stadig økende grad få vansker med å skille seg ut i f.eks. utlånsmarkedet.

Dette, i tillegg til endrede kundeforventninger og økt digitalisering, kan være årsaken til at vi i dag ser at flere og flere banker eksperimenterer med sine APIer, samarbeider med fintechs (finansteknologiselskaper), og fokuserer på kundesentrisitet og bygger opp innovasjonslaboratorier.

I andre artikler ser EVRY nærmere på:

  • hvordan bankene kan forberede seg og bygge opp nødvendige funksjoner for å konkurrere i det framtidige finansielle landskapet.
  • hvordan vi ser for oss at det europeiske markedet for finanstjenester vil se ut når PSD2 er implementert og framover.

 

Introduksjon til rammeverket

Innføringen av PSD2 krever at bankene treffer en rekke strategiske valg. Dette er ikke noen enkel oppgave, da valgene delvis avhenger av hvordan betalingslandskapet vil utvikle seg etter PSD2. Vi ser for oss fire mulige scenarier basert på to variabler: 1) i hvor stor grad grensene viskes ut mellom de europeiske finansmarkedene (horisontal linje), og 2) om forbrukerne vil holde seg til de tradisjonelle bankene eller bruke ikke-banker for å utføre betalinger (vertikal linje).

Vi vil her se nærmere på disse variablene, diskutere hvor vi er i dag, og hvordan landskapet kan endre seg i framtiden.

 

Vil PSD2 samle det europeiske markedet for finanstjenester? 

Den globale illusjonen 

Hvor global er verden i dag egentlig? Overraskende lite, vil mange si. Ifølge figur 1, samhandler vi sjelden med folk i utlandet. Og med tanke på finansielle tjenester er det bare 3 % av de europeiske forbrukerne som har kjøpt banktjenester fra et annet EU-land. Selvfølgelig har mange forbrukere et kundeforhold til en bank med opphav i et annet land, som Danske Bank i Norge og Santander i Portugal. Men da er det vanligvis Danske Banks norske datterselskap og Santanders portugisiske datterselskap og dermed ikke et kundeforhold på tvers av grensene.

Du tror kanskje at tjenestene og prisene er så like på tvers av land, at det ikke lønner seg å se utenfor grensene der du bor. Men statistikken i figur 2 viser noe annet: Gjennomsnittsprisene blant fire finansprodukter for privatmarkedet varierer mye fra land til land. Til tross for dette ser det ikke ut til at kundene ønsker kundeforhold i en bank på tvers av landegrensene..

Figure 1: Illustrasjonen viser gjennomsnittlig andel av kommunikasjon som skjer på tvers av landegrenser. Kilde: Ghemawat.com

Figure 2: Forskjell på prisene på finansprodukter i Europa. Kilde: EU-kommisjonen


 

Så hvorfor er det slik?

En undersøkelse som er gjennomført av EU-kommisjonen avslørte at 80 % sa at de ikke ville vurdere å kjøpe et finansprodukt i et annet EU-land i framtiden fordi "de kan kjøpe alle finansproduktene de trenger i sitt eget land, eller de foretrekker å gjøre det"

Dette viser hvor langt fra et felles marked EU faktisk er. Vi ser på dette som en konsekvens av at det europeiske markedet mangler effektive mekanismer som støtter grensekryssende banktjenester, så som kommunisering av fordelene, enkle oppstartsprosesser og harmoniserte regler. Med tanke på det siste, så har den europeiske tenketanken CEPS identifisert differensierte juridiske regelverk som hovedbarrieren i forbindelse med å gå inn i et utenlandsk marked, både for leverandører og forbrukere  . Kostnadene knyttet til å forståelse og etterlevelse av regelverk kan av bankene bli sett på som for store sammenlignet med potensielle inntekter, noe som gjør at bankene ikke velger å investere i et nytt land.

 

Har mål om å åpne opp 

EU-kommisjonens innsats for å forene det europeiske markedet for finanstjenester er kraftfull og omfatter flere initiativer som har som mål å harmonisere de innenlandske regelverkene. For eksempel lar PSD2 tredjeparts leverandører av finanstjenester operere i hele EU så lenge de har lisens fra sine hjemlands finanstilsyn. Så selv om bankene ennå trenger banklisenser i hvert land de opererer i, trenger tredjeparts leverandører bare én. PSD2 var svaret på uønskede konsekvenser av det første PSD-direktivet, og vi vil ikke bli overrasket over å se et PSD3-initiativ hvis PSD2 ikke fungerer. Spørsmålet er: Hvis det lykkes i å redusere aktørenes compliancekostnader knyttet til det multinasjonale personmarkedet innen banktjenester, vil det være nok? Vi tror at det vil bli forsterket av fire andre faktorer som vil sette fart i overgangen fra autonome hjemmemarkeder til et felles europeisk marked.

1. Større avkastning: Etter hvert som det europiske markedet vokser fra flere autonome markeder til et felles stort marked, blir markedet større. Dette vil trekke til seg ny aktører og nye tjenester etter hvert som lønnsomheten går opp.

2. Skala: Det er billigere for bankene å operere i flere land når de juridiske rammeverkene er harmonisert og compliancekostnadene reduseres.

3. Informerte forbrukere: Etter hvert som konkurransen i det felles markedet øker, vil transparensen i finanstjenestene og prisene som tilbys av de europeiske bankene øke, noe som vil gi de europeiske forbrukerne bedre markedsinformasjon. Dette vil trolig motivere forbrukerne til å vurdere tilbud fra utlandet.

4. Internasjonal e-handel: Forbrukerne er i økende grad åpne for å handle på nettet hos internasjonale selskaper. Denne kjøpsatferden kan også påvirke forbrukernes bankatferd.

Vil PSD2 bety slutten på bankenes monopol?

Overgang fra banker til bankvirksomhet

Den tradisjonelle måten å tenke på banker og finansielle tjenester er å tenke på banker som hovedleverandører. Dette kan forklares delvis av de nødvendige banklisensene som gjør det vanskelig og problematisk for nye aktører å komme inn i markedet og delvis av en lav tillit fra forbrukerens side opp mot tredjeparter. Men med PSD2 kan dette endre seg i og med at det vil bli enklere for ikke-banker å komme inn i markedet med finansielle tjenesteløsninger. Troen på at frittstående Fintech-selskaper vil spille en betydelig rolle i det framtidige finansielle landskapet er godt etablert i investeringsmarkedene. De globale akkumulerte investeringene i finansteknologi har mer enn tidoblet seg i de siste fem årene, og de antas å overskride 150 milliarder USD i de neste 3-5 årene.

 

 

Et finansmarked i endring

Det er flere årsaker til at en inntreden av ikke-banker i finansmarkedet forventes å bli enklere og hurtigere, blant annet PSD2, teknologidrevet innovasjon og endrede forbrukerpreferanser.

PSD2

En måte som PSD2 åpner opp for ikke-banker er gjennom åpne APIer. Ved å bruke bankenes APIer kan ikke-banker gå inn i finansmarkedet uten de tunge kravene til compliance og infrastruktur som bankene må overholde. Dette åpner opp finansmarkedet for nye aktører med friske ideer om hvordan bankopplevelsen kan skapes. Noen banker har allerede startet med å gjøre sine APIer tilgjengelige. Eksempler på dette er danske Saxo Bank som åpnet opp for sine APIer i september 2015 og Capital One, en britisk bank som allerede nå gjør det mulig for tilknyttede selskaper å dra fordel av deres APIer.

 

Teknologidrevet innovasjon

Innovasjon på teknologiområdet har beveget seg raskt. Modenheten i den teknologiske utviklingen tvinger bankene til å holde tritt med endringshastigheten. Til nå har mange banker tradisjonelt sett vært forsiktige med å ta den nye teknologien i bruk fullt ut, da de gamle forretningsmodellene ga dem full kontroll. Dette er en risikabel tilnærming da 37 % av europeiske forbrukere sier de ville skifte bank hvis banken deres ikke tilbød dem oppdatert teknologi.

En spådom i dette perspektivet er at nye aktører ikke lenger vil tilby hele banktjenestepakken for å komme inn på finansmarkedet på grunn av den økte bruken av APIer. Nye aktører kan nå fokusere på å tilby bare en enkelt tjeneste og koble seg til andre tjenesteleverandører gjennom sky-løsninger eller APIer. Nye og forbedrede løsninger innenfor betaling utvikles også og gjør banktjenestene både hurtigere og enklere. Kontaktløs betaling og mobile løsninger er tjenester som teknologien har åpnet for i den senere tiden. 

Forbrukerreferanser og tillit
Nå som forbrukerne blir stadig mer digitale og mobile i sin tilnærming til bedriftene, må bankene, så vel som ikke-banker, følge denne trenden. Disse teknologisk avanserte brukerne etterspør finansielle tjenestetilbud som er hurtigere, mindre formelle, mer personliggjorte, enklere tilgjengelige og rimelige. Så langt har ikke-banker vist seg å møte disse kravene på en mer innovativ og menneskeorientert måte enn mange tradisjonelle banker.

Forbrukerne blir langsomt vant med å bruke ikke-banker til finansielle oppgaver, og det ser ut til at denne utviklingen bare fortsetter. PayPal har allerede eksistert i nesten 15 år og har opparbeidet seg stor tillit hos forbrukerne. Svenske Tink og danske Billy er selskaper som også har oppnådd en stor markedsandel uten banklisens. Og hver femte europeiske forbruker sier de vil bruke finansielle produkter fra utfordrere som Google, Facebook og Amazon.

Økt konkurranse? 

Det kan diskuteres om konkurransen innenfor finanssektoren vil få en dramatisk økning som følge av innføringen av PSD2, teknologiske innovasjoner og endrede krav fra kundene. Vi ser flere årsaker til dette. Én er at nye aktører i form av ikke-banker vil få enklere tilgang til markedet etter PSD2. Reguleringene fjerner noen inngangsbarrierer til finansmarkedet, og dermed vil flere konkurrenter trolig komme etter. I tillegg kan kundene enkelt velge nye tilbydere av finansielle tjenester i forbindelse med innføringen av PSD2. Dette betyr at kundene vil kunne velge å bruke flere mindre tjenestetilbydere i stedet for å velge en spesifikk bank for alle finansielle behov.

For å konkludere; med denne økte konkurransen, samtidig med at kundene stadig vender seg til ikke-banker for finansielle tjenester, kan vi se en eksponensiell vekst i kundenes tillit til ikke-banker i framtiden.

Hvordan vil denne endringen skje?

Rammeverket vi bruker for å analysere virkningen av PSD2 bygger på to akser: mange nasjonale  markeder versus et felles europeisk marked langs horisontalaksen, og antall av banker versus ikke-banker langs den vertikale aksen. Allerede i dag kan vi se en tydelig trend der fintechs og andre ikke-bank-aktører kommer inn og tar markedsandeler innenfor finansielle tjenester. Siden PSD2 vil øke mulighetene for selskaper uten banklisens til å komme inn på finansmarkedet, er det sannsynlig at trenden med økt forbrukertillit til ikke-banker vil fortsette å vokse.

Ifølge vår analyse ser vi for oss at først vil vi se at landskapet for finansielle tjenester vil bevege seg mot scenario 2, et åpent innenlandsk marked, og så til scenario 3, et fritt marked.

I og med at vi allerede i dag ser en trend mot voksende tillit til ikke-banker, samt det faktum at PSD2 trolig vil akselerere utviklingen ytterligere, er et åpent innenlandsk marked en sannsynlig spådom for den nære framtiden. Et felles europeisk finansmarked er også en stor endring vi tror vil følge av PSD2. Men dette kan ta lengre tid siden det er flere faktorer som spiller inn her, enn bare forbrukervaner og følgene av EU-direktivet  slik det er beskrevet tidligere.

Et felles europeisk marked har vært et av de ønskede resultatene for både det første og reviderte Betalingstjenestedirektivet (Payments Services Directive) fra EU-kommisjonens side. Da kommisjonen ønsket å utvide omfanget av det første direktivet, prøvde den med PSD2, og det er sannsynlig at kommisjonen vil fortsette å forbedre dette gjennom et PSD3 i framtiden.

 

Interessert i mer informasjon?