Godkjenn

Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av cookies.

Les mer om cookies

Norske lokalpolitikere trenger et kompetanseløft!

Det er politikerne som har hovedansvaret for at tempoet i digitaliseringen opprettholdes. I årets kommuneundersøkelse fra EVRY og NyAnalyse etterlyser rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer mer digital kompetanse hos lokalpolitikerne. De ønsker seg et økt tempo, slik at målene om raskere saksgang, kortere svartid, omlegging og forenkling av arbeidsrutiner samt økt kvalitet på tjenestene kan nås.

Av: Geir Arne Olsen, Ansvarlig offentlig sektor, EVRY Norge

En ny undersøkelse viser at over halvparten av rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer mener mangel på IKT-kompetanse hos politisk ledelse er en utfordring for digitalisering av kommune-Norge. Undersøkelsen, som NyAnalyse har utført for EVRY, viser samtidig at åtte av ti respondenter mener kvaliteten på innbyggertjenestene har økt som følge av digitalisering. Det tyder på at et kompetanseløft i det politiske Norge er nødvendig for å realisere ytterligere gevinster.

Politisk ledelse må ta ansvar
Flere tjenester innenfor skole og utdanning, og plan og bygg, som f. eks søknad om byggetillatelse og barnehageplass, er digitalisert de siste årene. Vi ser imidlertid et betydelig etterslep når det kommer til pleie- og omsorgstjenester. For at digitaliseringstakten skal gå raskere, må politisk ledelse ta ansvar for egen kompetanseutvikling. De må rett og slett forstå at anvendelsen av teknologi er til fordel for innbyggerne og hva som kan – og bør gjøres. Det finnes mange eksempler fra andre kommuner og også fra privat sektor, som politikerne kan lære av. Vi i EVRY har samarbeidet tett med mange av dem som har lykkes.

Redusert tidsbruk, kortere saksbehandling og økt kvalitet
Hjartdal har automatisert sin behandling av byggesaker og i tillegg automatisert kommunen med å bruke sikker digital post med tjenesten SvarUt. Om flere kommuner følger etter, kan samfunnet hente ut store gevinster. Norske kommuner mottar årlig rundt 100 000 byggesøknader fra privatpersoner og profesjonelle aktører. Direktoratet for byggkvalitet anslår at kommunene og byggenæringen til sammen kan spare svimlende 2,5 milliarder kroner over 15 år ved å ta i bruk digitale saksbehandlingssystemer og nye søknadsløsninger.

Positiv utvikling
Til tross et for lavt kunnskapsnivå hos våre folkevalgte har det vært en positiv utvikling i kommune-Norge. Hele 76,7 prosent av kommunene har omtalt IKT og digitalisering i sin handlingsplan, opp 22 prosentpoeng siden 2016. Dette er gledelig nytt, og speiles i hvordan respondentene opplever at IKT er prioritert i kommunen. I 2016 mente 48 prosent at IKT hadde en høy prioritering mot 58,2 prosent i årets undersøkelse. Undersøkelsen viser at flertallet av kommunene forventer at IKT-investeringer de neste tre årene vil gi raskere saksgang, kortere svartid, omlegging og forenkling av arbeidsrutiner, og økt kvalitet på tjenestene.

Er kunnskapstørsten der?
Rollen teknologi spiller i landets kommuner blir stadig viktigere. Jo flere politikere som får opp øynene for mulige digitaliseringsgevinster, jo større er sjansen for økt kvalitet på kommunetjenester, bedre innbyggertilfredshet, mer effektivt næringsliv og kostnadsbesparelser. For å utnytte de teknologiske mulighetene som finnes, må mange av de folkevalgte på den digitale skolebenken. Det finnes mange tilbud å benytte seg av. Eksempelvis har EVRY etablert en egen digital kunnskapskanal der alle som vil – ukentlig! – kan delta på webinarer om ulike temaer tilknyttet digitalisering. Vi er også aktive i Digitaliseringsskolen i Bergen sammen med Bergen Næringsråd og PwC. Og vi er ikke de eneste. Det finnes heldigvis mange muligheter for alle som ønsker å øke sin kompetanse.

Digitaliseringen har kommet for å bli. Vi er allerede avhengig av digitale verktøy både hjemme og i næringslivet. Nå er det på tide at også det politiske Norge forstår hvilke muligheter digitaliseringen kan tilføre vårt samfunn som helhet.

Undersøkelsen er gjennomført i april og mai 2018 med svar fra rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer i flere enn 100 kommuner.

Kronikken ble først publisert i Kommunal Rapport.