Godkjenn

Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av cookies.

Ler mer om cookies

Frykten for kunstig intelligens er overdreven

Maskiner med kunstig intelligens kan bidra til å løse miljøutfordringer, redde menneskeliv, redusere omfanget av ensformig arbeid og skape nye arbeidsplasser og vekstbedrifter. Det er vårt eget ansvar å utnytte potensialet.

 

Arbeidsplasser som trues får mye oppmerksomhet i debatten om kunstig intelligens og robotisering. Mulighetene settes i skyggen av en tidvis overdreven frykt.

Kunstig intelligens er betegnelsen på systemer som innehar litt av det vi forbinder med menneskelig intelligens. Den teknologiske utviklingen gjør at vi nå kan programmere maskiner til å gjenkjenne mønster i data, trekke egne konklusjoner og lære av egne valg. I Google Foto kan du for eksempel søke i eget bildearkiv etter «snø», «katt», «restaurant» eller «rød bil». Du får mange riktige treff, og noen som er feil. Gjennom gjentatte søk på store datamengder blir verktøyet bedre.

Gjennom maskinlæring lærer datamaskinene å tolke data, se logiske sammenhenger og logiske brister. Evry utnytter dette til å avsløre kredittkortsvindel. Dataprogrammer overvåker kontinuerlig korttransaksjoner, og varsler om uvanlige hendelser. Dersom et kredittkort brukes i Norge klokken 17:55 og til et kontantuttak i Tyskland 19:30 går alarmen. Bruksmønsteret er så vidt ulogisk i avstand og tid at transaksjonen blir gransket nærmere. Etter at maskinene har gjort grovarbeidet tar mennesker over, og tar eventuelt kontakt med kunden for å høre om kortbruken kan bekreftes eller om kunden har blitt forsøkt svindlet. Er dette normal adferd får maskinen en tilbakemelding og vil lettere godkjenne tilsvarende transaksjoner senere.

Snart kan kunstig intelligens styre vannkraftverkene
Kunstig intelligens vil også være til stor hjelp i helsevesenet. Avanserte systemer kan tolke et nær ubegrenset antall pasientjournaler og følge utviklingen i diagnose, behandlingsmetoder og virkning. Ut fra datamengdene kan et slikt system gi anbefalinger om hva som trolig virker. Mennesker kan konsentrere seg om å kvalitetssikre anbefalingene og gjøre behandlingen tilpasset og treffsikker. Både erfarne og uerfarne leger får tilgang til et omfattende databibliotek som gjør dem bedre i stand til å treffe riktige konklusjoner – både når det gjelder diagnose og behandlingsform. Mulighetene er mange. Globale nettverk av maskiner kan for eksempel raskt oppdage sammenfall av uvanlige symptomer og varsle om mulige nye virus og epidemier. Mottiltak kan iverksettes på et tidlig stadium, smitte kan begrenses og liv kan reddes.

Kunstig intelligens kan også spille en avgjørende rolle i klimakampen. I den fossile verden kan prognoser om forventet forbruk brukes til å styre produksjonen. Med et stort innslag av fornybar og variabel energi fra sol, vann og vind må man sammenstille prognoser av forventet forbruk og produksjon, og løpende optimalisere et nettverk (grid) av variert forbruk og produksjon. Avansert prognostisering, optimalisering av forbruk og strømstyring i nettverket er nødvendig. Smarte maskiner vil være en kritisk faktor.

Norges første forskningssenter for kunstig intelligens: Mener Norge ligger bakpå
Kunstig intelligens kan gjøre verden mye smartere, utvide vår samlede kognitive kapasitet og bidra til bedre og raskere beslutninger til fordel for både for individ og samfunn. Analysebyrået Gartner spår at investeringene i innføring av smarte maskiner på verdensbasis vil øke fra én milliard dollar i 2016 til 30 milliarder dollar i 2021. Andre prognosemakere opererer med langt høyere summer. Utfordringene på veien vil være mange. Mennesker, organisasjoner og samfunn må utvikle de teknologiske mulighetene og grunnideene til konkrete løsninger. Dagens modeller må endres, regulatoriske myndigheter må lære å håndtere nye områder, og sikkerhet, sårbarhet og personvern må ivaretas. Politikere må engasjerer seg i både utfordringer og muligheter. Innføring av kognitive datasystemer på en lang rekke områder vil kreve en enorm innsats, menneskelig kunnskap, klokskap og samhandling.

I Evry og i IT-bransjen generelt er eksperter på kognitive systemer blant de mest etterspurte i arbeidsmarkedet. Slik vil det være i mange år fremover, og vi får helt nye profesjoner knyttet til design, utvikling, testing, sikkerhetsstilling og drift av kognitive løsninger.

I løpet av nærmeste år kommer smarte systemer inn på områder som avansert analyse, transaksjonsovervåkning og kundeservice. Veien videre er vanskelig å spå.

Men når vi snakker om et teknologiområde med et så stort potensial, også for nye arbeidsplasser, må vi tenke vel så mye på hva som kan komme, som på hva som forsvinner.

Björn Ivroth er konsernsjef i EVRY.

Kronikken er også publisert på E24 25. april 2017: http://e24.no/kommentarer/kunstig-intelligens/kommentar-frykten-for-kunstig-intelligens-er-overdreven/23982028 

Interessert i mer informasjon?