Godkjenn

Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av cookies.

Ler mer om cookies

Smarte ledere tenker kunstig intelligens

Tre faktorer for at utviklingen av kunstig intelligens vil gå raskere enn hva bedriftslederne tror.

– Kunstig intelligens kommer raskere enn bedritftslederne tror, skriver Björn Ivroth, CEO i EVRY.

Bare en av fem norske bedriftsledere tror at deres virksomhet vil ha innført systemer basert på kunstig intelligens innen 2020, ifølge en undersøkelse EVRY nettopp har gjennomført. Tre faktorer peker i retning av at utviklingen vil gå raskere enn hva bedriftslederne tror.

For det første utvikles funksjonaliteten og kvaliteten i kognitive systemer nå svært raskt. Driverne er økt tilgang på gode og omfattende datasett, gjort tilgjengelig via internett.

I 2005 oppnådde Google banebrytende resultater med programvare som oversatte tekster fra arabisk og kinesisk til engelsk. Teknologien var ikke så ny som det kunne virke: Kjernealgoritmen var utviklet 17 år tidligere, men flaskehalsen var tilgang på tekster den kunne øve på. I 2005 var Google blitt i stand til å samle inn et datasett med mer enn 1,8 milliarder tekstsymboler fra internett. Det var som å helle bensin på bålet.

I 2011 slo IBMs supercomputer Watson to tidligere vinnere av kunnskapskonkurransen Jeopardy ned i støvlene på det svært menneskelige feltet allmennkunnskap. Heller ikke Jeopardy-algoritmen var spesielt ny, den ble publisert allerede i 1991 og var altså 20 år gammel. Det som imidlertid skjedde før konkurransen, var at algoritmen ble matet med et datasett bestående av over 8,6 millioner dokumenter fra Wikipedia, Wiktionary, Wikiquote og Project Gutenberg.

Kommunikasjonsteknologi og stadig større datakraft gjør smarte algoritmer smartere, samtidig som tilgangen på enorme datamengder gjør kvaliteten på det algoritmene leverer bedre. Det er hevet over tvil at kvaliteten på eksempelvis oversettelsestjenester, stemmegjenkjenning/-styring og bildetolkning vil øke betydelig i løpet av de nærmeste årene. Samme utvikling ser vi på områder som biovitenskap, fysikk og medisin.

For det andre er kunstig intelligens allerede på full fart inn i eksisterende applikasjoner. Alle store programvarehus satser enorme beløp på utvikling av kognitive funksjoner. IBMs Watson, Googles Deep Mind, Amazon Echo, Microsofts Oxford og Apples Siri er mye omtalte prestisjesatsinger til milliarder av dollar, men er bare toppen av isfjellet. Konsulentselskapet Deloitte anslår at 80 av verdens 100 største programvarehus vil ha integrert kognitive funksjoner i eksisterende programvare allerede i løpet av inneværende år. Frem mot 2020 vil andelen ha økt til 95 prosent, spår Deloitte.

For det tredje er kunstig intelligens av natur langt mer tilgjengelig enn tidligere teknologiske gjennombrudd. Virksomheter behøver ikke installere en supercomputer i kjelleren. Kognitive systemer, smarte algoritmer og relevante datasett er like tilgjengelige skytjenester i dag som Facebook og Gmail. Små og store virksomheter kan allerede i dag tegne abonnement og utforske mulighetene i IBM Watson. Nok en gang blir det tydelig hvor viktig internett og kommunikasjonsteknologi er for tempoet i utviklingen av kunstig intelligens.

Den faktoren som i størst grad begrenser utbredelse av kognitive systemer er ikke lenger teknologi, funksjonalitet eller tilgjengelighet, men klare ideer og strategier om hvordan teknologien kan komme til nytte. Digital kompetanse blant ledere dreier seg derfor i første rekke om en overordnet interesse og forståelse for kunstig intelligens, og evne til å iverksette prosesser og tiltak som utforsker hvordan bruk av denne teknologien kan styrke virksomhetens konkurransekraft.

Norske og svenske virksomhetsledere er ikke alene om denne utfordringen. En undersøkelse fra World Economic Forum i 2015 viste at bare 8 prosent av bedriftene fulgte en klar plan for å digitalisere virksomheten. Ni av ti gjør det ikke.

Heldigvis finnes det også gode eksempler på virksomheter som går foran, like utenfor vår egen stuedør. Volvo er et stjerneeksempel med sin satsning på utviklingen av førerløse biler.

Jeg håper og tror listen over nordiske selskaper som virkelig utnytter mulighetene med kognitive løsninger blir betydelig lengre i årene som kommer. La det ikke være tvil: Mulighetene ligger der allerede - man må bare være intelligent nok til å se dem.

Artikkelen er også publisert som kronikk på E24.